Overflatefinish forklart: Ra, Rz og fornuftig spesifisering av finish

Hva Ra faktisk er

Ra er det aritmetiske gjennomsnittet av de absolutte avvikene i overflateprofilen fra middellinjen, målt over en definert målelengde (i henhold til praksis i ISO 4287 / ASME B46.1). Det er et gjennomsnitt for høyde: det beskriver størrelsen på ruheten, men sier ingenting om overflaten er piggete, bølgete, porøs eller glatt med platåer — to overflater med identisk Ra kan tette, gli og utmatte svært forskjellig.

Rz er et mål fra topp til bunn (gjennomsnittet av de største høydene fra topp til bunn over flere målelengder). Rz reagerer på den isolerte dype ripen eller høye toppen som Ra midler bort, og derfor spesifiseres tetningsflater og utmattingskritiske deler ofte med både Ra og Rz (eller en maksimal Rz). Bare som en grov orientering er Rz vanligvis flere ganger Ra-verdien på samme overflate — forholdet varierer mye med prosess og er ikke en omregning.

Enheter: mikrometer (µm) i metrisk praksis; mikrotommer (µin) i amerikansk praksis — 1 µm ≈ 40 µin. Å forveksle de to på en tegning blåser opp eller sulter en finish med en faktor på 40.

Hva vanlige prosesser leverer

Typiske oppnåelige områder (godt drevet utstyr; enkelte verksteder varierer):

Prosess	Typisk Ra (µm)
Flammeskåret / saget	12.5–50
Frest / dreid (grovbearbeiding)	3.2–12.5
Frest / dreid (finishbearbeiding)	0.8–3.2
Slipt (plan-/rundsliping)	0.2–1.6
Honet	0.1–0.8
Lappet / superfinish	0.025–0.2
Polert (dekorativ)	0.05–0.4 oppnåelig, avhengig av kvalitet

Merk at overflater på stål som levert har sine egne verdier: varmvalset plate er langt grovere enn disse maskineringstallene, og kaldvalset plate ligger vanligvis rundt Ra 0.8–1.6 µm fra valseverket.

Fornuftig spesifisering

• Finere koster penger ikke-lineært. Å gå fra Ra 3.2 til 0.8 til 0.2 µm legger til prosesser (sliping, deretter honing eller lapping), hver med sitt eget oppsett. Spesifiser den groveste finishen funksjonen tillater.
• Tilpass angivelsen til funksjonen: glide- og tetningsflater, utmattingskritiske overganger og lagerseter begrunner fine finishgrader og muligens Rz-grenser; klaringsflater og sveiseforberedelser gjør det ikke.
• Angi retningen der det betyr noe — overflatens retning (mønsterretningen) påvirker tetning og friksjon; tegninger bruker standard symboler for retning når det gjør det.
• En hyppig feil er en generell merknad om «Ra 0.8 overalt» arvet fra en annen tegning: den omgjør stille hver flate til en slipeoperasjon. Begrens fine finishgrader til flatene som trenger dem.
• For rustfritt stål og korrosiv drift, husk at ruhet også er en korrosjonsvariabel: glattere og riktig passiverte overflater motstår initiering av gropkorrosjon bedre, og grovere finishgrader holder på forurensninger — en funksjonell grunn, ikke en kosmetisk, til å finishbearbeide områder nær sveiser.