Polering av formstål: hva som avgjør finishen før polereren starter

Polerbarhet er en materialegenskap

Når et hulrom ikke vil ta en speilfinish, ligger feilen vanligvis i stålet, ikke hos polereren. De styrende faktorene, i omtrent den rekkefølgen de betyr noe:

1. Renhet — ikke-metalliske inneslutninger (sulfider, oksider, silikater) er den primære begrensningen. Under poleringsslipemiddelet river inneslutninger enten ut og etterlater groper, eller de står opp og etterlater komethaler. Stål beregnet på speilarbeid produseres med høy renhet — ESR-kvaliteter (elektroslagomsmeltet), for eksempel 1.2083 ESR eller førsteklasses P20-varianter, finnes nettopp for å krympe og fordele inneslutninger.
2. Hardhet og dens jevnhet — mykere stål poleres langsomt og smører; enda viktigere er det at hardhetsvariasjon over overflaten (myke flekker, avkullet hud, blandet mikrostruktur) poleres i forskjellig tempo og gir en bølgete og ujevn glans. Gjennomherdede stål eller forhåndsherdede kvalitetsstål med jevn hardhet gir den mest ensartede finishen.
3. Mikrostruktur — en fin og jevn martensittisk struktur poleres best. Bånding, grove karbider (som i kaldarbeidsstål med høyt karboninnhold, for eksempel D2) og restaustenitt viser alle gjennom ved høye finishgrader; D2 kan poleres godt, men aldri like lett som et rent martensittisk rustfritt stål.

SPI-skalaen for finish

Plastindustrien graderer hulromsfinisher på SPI-skalaen (Society of the Plastics Industry):

Klasse	Beskrivelse	Typisk fremgangsmåte
A	Speil / optisk	Diamantpolering til tilsvarende kornstørrelse #3,000+; linsekvalitet (A-1) krever de reneste stålene
B	Høy polering, nær speil	Fine kornpapirer til omtrent #600–800
C	Middels polering	Steinger og papirer i området #320–600
D	Matt / teksturert	Tørrblåsing (glassperler, aluminiumoksid)

Hver klasse er inndelt (A-1, A-2, A-3...). Den praktiske lærdommen: spesifiser finishen når stålet velges, ikke etter maskinering. Å be om SPI A-1 på et svovelholdig og lettmaskinert stål (1.2312) eller en kraftig båndet blokk er å be om det umulige — inneslutningene setter en øvre grense for resultatet uansett arbeidsinnsats.

Appelsinskall: årsaker

Appelsinskall — en småsteinet og gropt tekstur som vises når poleringen nærmer seg speilnivå — har flere ulike årsaker som krever forskjellige tiltak:

• Overpolering av mykt eller inhomogent stål: langvarig arbeid på en overflate med harde og myke mikroområder eroderer dem i forskjellig tempo. Løsningen ligger oppstrøms (bedre stål), ikke i mer polering.
• For mye trykk eller varme med myke polerskiver, som drar overflaten i stedet for å skjære den.
• Polering av en overflate der forrige maskinerings-/EDM-lag ikke ble fullstendig fjernet — den skadede huden reagerer ujevnt. Hvert poleringstrinn må slette ripene fra forrige trinn fullstendig før man går finere; å hoppe over kornstørrelser er den vanligste arbeidsfeilen.

Praktisk sekvens

Gå gjennom steiner og papirer i rekkefølge, rengjør mellom trinnene slik at grove partikler aldri forurenser et fint trinn; poler i vekslende retninger, slik at riper fra forrige kornstørrelse er synlige til de er borte; og avtal standarden for finish — SPI-klasse og en sammenligningsplakett — før arbeidet starter, fordi «speil» uten klasse er en tvist som venter på å skje.