Prøving av interkrystallinsk korrosjon: ASTM A262 og sensibilisering

Problemet: sensibilisering

Når austenittisk rustfritt stål tilbringer tid i området på omtrent 450–850 °C — vanligvis i den varmepåvirkede sonen ved siden av en sveis — vandrer karbon til korngrensene og felles ut som kromkarbid. Metallet umiddelbart ved siden av hver grense mister krom, og kan falle under nivået som trengs for å opprettholde passivfilmen. Selve kornene forblir solide, men grensene danner et sammenhengende, korrosjonsutsatt nettverk. I et aggressivt medium angripes stålet langs grensene og kan bokstavelig talt miste korn — interkrystallinsk korrosjon.

Tre forsvar finnes i kvalitetsutformingen: L-kvaliteter (karbon begrenset til 0.03% maksimum) sulter reaksjonen, stabiliserte kvaliteter (321 med titan, 347 med niob) låser karbonet i harmløse karbider, og korrekt løsningsgløding løser opp karbider som har dannet seg.

ASTM A262-praksisene

ASTM A262 er ikke én prøving, men et landskap av praksiser, hver rettet mot bestemte legeringer og angrepsmekanismer:

Praksis	Prøvingsmedium og karakter	Brukes vanligvis for
A	Etsing med oksalsyre — rask screening; klassifiserer den etsede mikrostrukturen	Første filter: akseptable strukturer trenger ingen videre prøving
B	Jernsulfat–svovelsyre — massetap (korrosjonshastighet) som resultat	Molybdenholdige kvaliteter som 316/317, og stabiliserte kvaliteter
C	Salpetersyre (Huey test) — fem kokeperioder, massetap per periode	Høykromkvaliteter; avslører også sigmafaseeffekter i molybdenkvaliteter
E	Kobber–kobbersulfat–svovelsyre (Strauss test) — eksponering, deretter en bøyeprøving: sprekker avslører angrep	Påvisning av kromutarming i kvaliteter som 304/304L og stabiliserte typer
F	Kobber–kobbersulfat–50% svovelsyre — massetap	Støpte austenittiske legeringer og høymolybdenkvaliteter

Europa dekker lignende terreng i EN ISO 3651-2, med egne metoder og vurderingsregler; en spesifikasjon bør navngi ett system og én praksis, ikke bare "IGC test".

Når kjøpere spesifiserer IGC-prøving

• Sveiset utstyr for kjemisk, farmasøytisk og næringsmiddeltjeneste, der sveisesonene er det eksponerte området.
• Salpetersyre og sterkt oksiderende tjenester, der resultater fra Praksis C tradisjonelt oppgis.
• Enhver austenittisk kvalitet som ikke er L eller stabilisert, som skal sveises eller se sensibiliseringstemperaturområdet under fabrikasjon.
• Kvalifisering av materiale etter mistenkelig varmebehandling, retting eller reparasjon.

Tolk resultatet ærlig

Et A262-resultat sertifiserer tilstanden til den prøvde prøven — en sensibilisert prøve stryker selv om kvalitetskjemien er korrekt, og en vellaget prøve av en marginal kvalitet kan bestå. Massetapstall er praksisspesifikke sammenlignende hastigheter, ikke forutsigelser av levetid, og akseptgrenser (der de er numeriske) settes av innkjøpsspesifikasjonen, ikke av A262 selv. Prøvingen brukes derfor best som en portvakt for materialtilstand og fabrikasjonspraksis — nettopp de tingene et kjemisertifikat ikke kan vise.