Slik leser du et verksertifikat (MTC)
Et verksertifikat komprimerer chargekjemi, strekkresultater og prøvingsbetingelser til én tett side. Denne veiledningen går gjennom feltene i den rekkefølgen en inspektør kontrollerer dem — og varselsignalene som avslører et svakt eller feil sertifikat.
Først: identitet og sporbarhet
Start øverst i dokumentet. Kontroller verkets navn, sertifikatnummer og dato, og en eventuell referanse til innkjøpsordren. Finn deretter chargenummeret (også kalt støpe- eller smeltenummer). Dette er det aller viktigste feltet på siden: det er koblingen mellom papiret og det fysiske materialet.
Under det identifiserer sertifikatet produktet: kvalitet og gjeldende standard (merk utgaveåret), produktform, dimensjoner og mengden eller vekten som dekkes. Avslutt identitetskontrollen på selve materialet: chargenummeret på sertifikatet må samsvare med nummeret som er hardstemplet, sjablonert eller merket på platene, stengene eller buntene. Dersom numrene ikke samsvarer, gjelder ingenting annet på sertifikatet for varene dine.
Kjemiblokken
Sammensetningstabellen viser hvert grunnstoff mot standardens minimum og maksimum. To typer analyse forekommer:
- Skjeanalyse (chargeanalyse) — tatt fra det smeltede stålet; dette er hva de fleste sertifikater viser.
- Produktanalyse — tatt fra det ferdige produktet; standarder tillater noe større avvik her, oppført i standardens tabell over tillatte avvik.
Sammenlign grunnstoff for grunnstoff, ikke bare de mest fremtredende. Karbon styrer hardhet og sveisbarhet, krom og molybden styrer herdbarhet, og fosfor og svovel er vanligvis begrenset som reststoffer. Vær oppmerksom på enhetsfotnoten: de fleste verdier er i vektprosent, men bor og enkelte reststoffer rapporteres i ppm.
De mekaniske resultatene
Typiske oppføringer er flytegrense (Rp0.2 eller ReH), strekkfasthet (Rm), forlengelse (A), innsnøring (Z) og — der det er spesifisert — Charpy slagenergi (KV) med prøvingstemperaturen. Kontroller dem med tre forbehold i tankene:
- Leveringstilstand. Resultatene gjelder bare for den angitte tilstanden — normalisert, seigherdet, glødet. Et sertifikat for valset materiale sier ingenting om det samme stålet etter herding.
- Prøvestavens orientering. Resultater i lengderetning og tverretning er forskjellige, og forlengelse i tverretning er vanligvis lavere. Sertifikatet bør angi hvilken orientering som ble prøvd, og standarden spesifiserer hvilken som kreves.
- Målelengde. Forlengelsesverdier er bare sammenlignbare på samme målegrunnlag: A5 (proporsjonal) og A50 (50 mm fast) gir forskjellige tall for det samme stålet.
For slagverdier, bekreft at prøvingstemperaturen samsvarer med kvalitetsbetegnelsen — en J2-kvalitet må for eksempel vise resultater ved −20 °C, ikke ved romtemperatur.
Det med liten skrift
Varmebehandlingstilstanden, en eventuell erklæring om ikke-destruktiv prøving (for eksempel en ultralydklasse), hardhetsresultater der det er spesifisert, og signaturen eller stempelet fullfører dokumentet. For et EN 10204 3.1-sertifikat må signaturen komme fra produsentens inspeksjonsrepresentant, uavhengig av produksjonsavdelingen (se EN 10204-veiledningen på dette nettstedet).
Varselsignaler
- Resultater som er identiske, til siste siffer, på tvers av flere forskjellige charger.
- Hver verdi ligger nøyaktig på spesifikasjonens minimum.
- En standardutgave som er eldre enn den som ble bestilt — eller ingen standard oppgitt i det hele tatt.
- Chargenumre funnet på materialet som ikke forekommer på noe sertifikat som er levert.
Sist oppdatert 2026-11-03. Part of the Steel.Wiki guides — see all guides.
