EN 10204-sertifikater forklart: 2.1, 2.2, 3.1 og 3.2

De fire dokumenttypene

EN 10204:2004 er den europeiske standarden for inspeksjonsdokumentene som leveres med metalliske produkter. Den definerer fire typer, og tallet er en forkortelse som kjøpere og verk bruker over hele verden:

Type	Navn	Prøvingsgrunnlag	Hvem validerer det
2.1	Samsvarserklæring med bestillingen	Ingen — ingen prøvingsresultater	Produsenten
2.2	Prøvingsrapport	Ikke-spesifikk inspeksjon	Produsenten
3.1	Inspeksjonssertifikat 3.1	Spesifikk inspeksjon	Produsentens inspeksjonsrepresentant, uavhengig av produksjonsavdelingen
3.2	Inspeksjonssertifikat 3.2	Spesifikk inspeksjon	Som 3.1, pluss kjøperens representant eller en inspektør utpekt i henhold til offisielle forskrifter

Den avgjørende forskjellen: spesifikk kontra ikke-spesifikk

Ikke-spesifikk inspeksjon betyr at prøvingen ble utført på materiale produsert med samme fremgangsmåte og kvalitet, men ikke nødvendigvis på produktene som leveres. Resultatene er typiske produksjonsdata.

Spesifikk inspeksjon betyr at prøvetaking og prøving ble utført på produktene som faktisk leveres — på deres charge og parti. Resultatene på sertifikatet tilhører materialet på lastebilen, og chargenummeret på dokumentet samsvarer med nummeret som er stemplet eller sjablonert på selve produktet.

Hva hver type faktisk beviser

• 2.1 fastslår bare at produsenten erklærer at produktene er i samsvar med bestillingen. Det inneholder ingen resultater og egner seg bare for bruksområder med lav kritikalitet.
• 2.2 legger til prøvingsresultater, men fra rutinemessig produksjonsprøving, ikke fra den leverte chargen. Det kan ikke underbygge en påstand om sporbarhet: dersom materialet senere trekkes i tvil, beviser en 2.2 ikke hva som ble sendt.
• 3.1 viser den faktiske kjemien og de mekaniske resultatene for den leverte chargen, validert av en inspektør som er uavhengig av avdelingen som laget stålet. Dette er standarddokumentet for sertifisert bygg, trykkbærende deler og eksportprosjekter.
• 3.2 legger til en andre, uavhengig validering: kjøperens egen representant eller en offisielt utpekt tredjepartsinspektør var vitne til prøvetakingen og prøvingen og medsignerer. Det lukker tillitskjeden mellom verk og sluttbruker.

Når 3.2 kreves

Spesifikasjoner som krever 3.2 omfatter vanligvis trykkutstyr i høyere samsvarskategorier, offshorekonstruksjoner, kjernekraftarbeid og de interne standardene til store energi- og prosess selskaper. To praktiske punkter:

1. En 3.2 må bestilles før produksjon. Den bevitnede prøvetakingen og medsigneringen kan ikke opprettes i ettertid fra eksisterende papirer.
2. Det koster mer og tar lengre tid, fordi inspektørens tilstedeværelse må planlegges inn i verkets prøvingssekvens.

Praktiske merknader

• Oppgi dokumenttypen i innkjøpsordren. Å skrive bare "MTC required" overlater typen til verkets praksis, som kan være 2.2.
• Kontroller sertifikatet mot materialet: chargenumrene må samsvare, og en 3.1 hvis verdier ikke er chargespesifikke er ikke en 3.1.
• Sertifikater merket 3.1B bruker terminologien fra den forrige (1991) utgaven av EN 10204; 3.1B er forløperen til dagens 3.1.